Hardt liv

Nå sitter jeg aleine på hybelen, med feber og er generelt ødelagt i kroppen. Så ikke noe skole på meg i dag..
De siste ukene (!) har jeg sovet så dårlig, det spiser nesten opp mitt vanligvis så sprudlende vesen, og idag var det bare heelt stopp!

Men først. I går. Hadde to timer husdyr, og en en og halv time "selvstudie" til økonomiprøve. Etter det var Sigrunn (Laila) og jeg (Svetlana) ute å handlet mat. Så lagde vi en avansert middag, før jeg dro i stallen. Red en kort økt på banen. Møkka, bærte vann, henta fôr og ordnet alt. Etter det var det styremøte i ABU.

Satt på med Anne fra Vestby. Møtet begynte halv sju, og vi var ferdige ca 11. Det er drøyt. Er så frustrerende med styremedlemmer som skal diskutere alt bare for å vise at "Jaaa, dette kan jeg alt om". Men vi ble ferdige, og dro hjemover med masse sjokoladepudding i magan.

Ringte Odd Martin når jeg kjørte aleine fra Vestby for ikke å sovne. Han spurte litt diskret om hvor jeg var, og ellers litt om hvordan jeg hadde det etc. Når jeg kom hjem, og fremdeles snakket i telefonen, oppdaget jeg en bil foran hybelen! Og jeg sa "hvis dette er frokostmannen, så begynner jeg å grine!" Da lo han bare, før jeg så at det var min bil som stod der. Og gjett hvem som satt inni den?

Han er så snill! Kjøre hit å være her klokka 12, bare for å se meg littegrann, sove her, også dra igjen klokka seks. Verdens beste overraskelse! Nå ser jeg han ikke før lørdag alikevel, men jeg skal klare meg gjennom dagen idag ved å leve på at jeg har verdens beste kjæreste! :)