Alene..

Hva gjør man, når man sitter alene på en makaber hybel på et sted man ikke har fått en eneste god venn, ikke har noe kontakt med noen hjemme lenger, kjæresten ikke har tid til å prate med deg på andre døgnet på rad OG man fra før av er deppa?

Jeg hater å klage. Jeg hater å innrømme at jeg sliter. Jeg hater å innse at jeg ikke har noen å snakke med, ingen som forstår hvordan man har det, og ingen som spør "Hvordan har du det?"

Men egentlig er jeg jo vant til det.. Jeg vet jo at jeg alltid, uansett hvor eller hvordan, blir den som blir sett rart på. Det er jo bestemt før jeg har prøvd engang det!

:(